I løpet av de siste 5 årene har den syntetiske produksjonen av kjøtt og andre animalske produkter gått fra science fiction til virkelighet

Alt fra burgerkjøtt til eggehviter kan nå produseres uten involvering av et levende dyr, med mange produkter som sannsynligvis vil bli kommersielt tilgjengelige i løpet av det neste tiåret. Denne teknologien har potensial til å øke matsikkerheten, redusere behovet for industrielt landbruk, redusere klimagassutslipp, fremme miljømessig bærekraft og skape nye kunnskapsbaserte næringer for matproduksjon i Norge.

Imidlertid vil dette sannsynligvis også vise seg å være ekstremt forstyrrende for eksisterende biobaserte næringer. For eksempel jobber allerede nyetablerte selskaper med produksjon av syntetisk laks og annen fisk, mens syntetisk produksjon av melk og kjøtt sannsynligvis vil representere en direkte utfordring for Norges oppdrettssektor. Selv om syntetiske produksjonssystemer i dag er for små til å utfordre konvensjonelle proteinindustrier, pågår forskning for både å forbedre produksjonsprosessene og øke omfanget av produksjonen. Innføringen av syntetisk animalsk protein i supermarkedshyllene er ganske enkelt et spørsmål om tid.

Målet med PROTEIN2.0 er å hjelpe Norge med å forberede seg på denne eventualiteten ved å vurdere de sannsynlige konsekvensene, resultatene og mulighetene teknologien gir. Prosjektet fokuserer på å evaluere proteinteknologiene, vurdere forbrukernes respons på konseptet syntetisk animalsk protein og forstå den sannsynlige effekten av teknologien på globale matsystemer. Vi bruker deretter disse evalueringene i økonomiske og sosiale simuleringsmodeller som, med brukerveiledning, (a) utforsker effekten av syntetiske proteiner på den bredere økonomien og biosektorene, og (b) utvikler scenarioer for endring som skal evalueres. Dette vil føre til anbefalinger når det gjelder respons.

Hovedresultatet av prosjektet vil være å hjelpe Norge med å forberede seg på mulig introduksjon av syntetiske animalske proteiner i de kommende tiårene.